Kriteriesettet for havner ble tidligere revidert i 2017. Siden da har flere havner blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, deriblant flere stamnetthavner.

For å kunne tilby disse relevante kriterier som adresserer dagens problemstillinger og bidrar til bærekraftige løsninger, ble kriteriesettet på nytt revidert våren 2020 og lansert samme høst.

Revisjonsprosessen ble ledet av InErgeo AS v/Fredrik Gaustad i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårns avdeling for miljøfaglig utvikling.

Bakgrunn

Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 40 % innen 2030.

Samtidig ventes CO2-utslippet fra norsk innenriks skipsfart å øke med nesten 40 % mot 2040 hvis ikke flåteveksten baseres på ny teknologi og mer miljøvennlig drivstoff [1]. I tillegg forurenses verdenshavene med plast og annet avfall – mye av dette kommer trolig fra skip [2]. Dette er store utfordringer som havner kan og bør bidra med å løse ved å:

• etablere en infrastruktur for miljøvennlige energibærere
• tilrettelegge for at enda mer avfall fra skip blir tatt imot på land.

Gjennom den nye havne- og farvannsloven som trådte i kraft i januar 2020, gis havnene i tillegg økt selvstyre og mer fleksibilitet, men det innebærer også et økt ansvar for langsiktig og bærekraftig infrastrukturutvikling.

Et nytt kriteriesett ble dermed utviklet for å gi havner nødvendige verktøy for å sikre økt bærekraft.

************************

[1] DNV-GL, «Sjøkart for grønn kystfart», Grønt Skipsfartsprogram, 2016

[2] Peter G. Ryan el al., “Rapid increase in Asian bottles in the South Atlantic Ocean indicates major debris inputs from ships” PNAS (2019). Nettside

Miljøaspekter

Havner i Norge er forskjellige og miljøaspektene er derfor ulike.

Miljøaspektene er direkte knyttet til type trafikk i og over havna, samt hvor mange og hvilke leietakere havna har. Maskinbruk, logistikken i havna, samt tiltak i sjøen, kan føre til betydelige utslipp av forurensninger til sjøs, luft og grunn.

Av miljøskadelige stoffer i slikt utslipp kan det nevnes blant annet bunnstoff, partikler fra inngrep i sjøbunnen, luftkvalitetsreduserende forbindelser som NOx og svevestøv og klimagasser mv.

Havnene står isolert sett for relativt lave direkte utslipp av CO2, men kan bidra til at norsk innenriksskipsfart slipper ut mindre klimagasser og luftkvalitetsreduserende forurensning ved å tilby miljøvennlig drivstoff og landstrøm.

Denne sentrale rollen som havner spiller i det grønne skiftet anerkjennes av regjeringen og transportnæringen.

Havner er også viktige for å redusere og forebygge marin forsøpling samt forsvarlig håndtering av mottatt avfall fra skip.

En Miljøfyrtårn-sertifisert havn skal ha fokus på:

• Hensyn til miljø i alle sentrale oppgaver, deriblant:
• trafikk i og over havna
• tilrettelegging for fartøy med lav- og nullutslippsmotorer
• forebygging og reduksjon av forurensning til grunn, vann, luft

• Etablering av rabatteringssystemer for anløpende skip med gode miljøegenskaper
• Reduserte utslipp av klimagasser og partikler fra forbrenningsmotorer gjennom innkjøp av lav- og nullutslippsmaskiner og etablering av landstrømanlegg
• Miljøvennlig drift av eventuelle gjeste- og småbåthavner
• Forsvarlig håndtering av avfall fra egen drift og fra fartøy, og tilrettelegging for at avfallet gjenvinnes
• Reduksjon og forebygging av marin forsøpling i og rundt havna
• Kontroll med leietakere og operatører for å sikre at disse følger opp miljøarbeidet i havna

Målgruppe

• Havner med næringstrafikk
• Tilsvarende havner for offentlig virksomhet
• Drift av småbåthavn som driftes av næringshavn

Om kriteriesettet

Det reviderte kriteriesettet for havner inneholder 17 kriterier.

Flere kriterier fra tidligere kriteriesett er slettet og/eller flettet sammen. Dermed adresserer de reviderte kriteriene ulike miljøaspekter og tiltak i en mer helhetlig sammenheng, og utfordrer havner til å tenke miljø i alle vesentlige egenstyrte og innleide prosesser.

Kriteriene har stort fokus på at havner yter miljøvennlige leveranser og tjenester til skip, herunder økt fokus på landstrøm og mottak av avfall fra skip. Krav relatert til eventuelt småbåthavndrift er også blitt strammet inn for å redusere utslipp til luft, vann og grunn knyttet til bruk og vedlikehold av fritidsbåter.

Konsulenter og sertifisører 

De nye havnekriteriene krever sertifisører og konsulenter med særlig kjennskap til bransjen.

For å godkjennes som konsulent eller sertifisør for havner skal det kunne dokumenteres følgende kompetanse:

• Arbeidserfaring/utdannelse relatert til havnedrift/maritim kunnskap og/eller
• Havnerelatert forvaltningskompetanse

I tillegg:

• Kjennskap til grønt skipsfartsprogram/ Sjøkart for grønn kystfart
• Kunnskap om havne- og farvannsloven
• Kunnskap om kapittel 20 i forurensningsforskriften
• Kunnskap om HMS i havner, særlig risikoforhold

Godkjenning for å kunne tilby konsulent- eller sertfisøroppdrag på kriteriesett for havn gis av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Kontakt oss for spørsmål på [email protected]

Landstrøm

En positiv miljøeffekt oppnås både ved å redusere energiforbruket i bygg, og ved å øke mengden land- og ladestrøm levert til fartøy. I det opprinnelige innrapporteringsskjemaet ble kWh brukt og rapportert sammenlagt, noe som ga lite styringsverdi.

I det reviderte innrapporteringsskjemaet skal havner skille mellom energiforbruk i bygg, og energi levert til skip og båter. Det er laget en egen indikator for kWh landstrøm levert per år.

Avfall fra skip

Havner mottar til dels store mengder avfall fra skip. I det reviderte innrapporteringsskjemaet ble alt avfall rapportert samlet, både avfall som oppstår i havna og det som mottas fra skip. Dette vil bli endret til at avfall fra skip rapporteres i en egen indikator.

Drivstofforbruk fra maskiner

Havner operer ofte med mange ulike maskiner og verktøy. Disse driftes på forskjellige drivstofftyper, som igjen påvirker miljøet ulikt. Derfor legges det til rette for at man i innrapporteringsskjemaet kan rapportere forbruket av ulike typer drivstoff og fra ulike maskiner hver for seg.

Kontakt oss

Dersom dere har tilbakemelding, tips til verktøy og/eller andre forbedringer kan dere kontakte: 
Anders Lilleheim Vik – [email protected]