Veiledning til innrapportering

🔵 Om innrapportering 🔵 Nyheter og fordeler 🔵 Videoveiledning 🔵 Spørsmål og svar 🔵 Tips for hovedkontor

▶ Slik finner du frem til skjema for innrapportering

▶ Introduksjon til innrapportering

▶ Slik fyller du ut skjema for innrapportering

▶ Frist for innrapportering

▶ Slik leverer du skjema for innrapportering

▶ Slik finner du statistikken

_{OM INNRAPPORTERING:}

Årlig innrapportering gir styringsinformasjon

✅ Årlig innrapportering (tidligere kjent som "klima- og miljørapporten") er én av fem moduler i Miljøfyrtårns styringsverktøy.

✅ Styringsverktøyet gir deg nødvendig styringsinformasjon til å jobbe målrettet og kontinuerlig med forbedring på klima og miljø.

✅ Du samler inn og rapporterer data i skjemaet for innrapportering – innen 1. april hvert år.

✅ Etter at skjemaet for innrapportering er levert, får du full oversikt over virksomhetens miljøprestasjoner, via modulen for resultater og statistikk, samt modulen for klimaregnskap.

... og hjelp til måling og forbedring

Du kan:
✅ se status på miljøarbeidet og forstå nå-situasjonen

✅ vurdere om virksomheten er på rett vei mot målene

✅ finne forbedringsområder

✅ lage, evaluere og korrigere mål og tiltak via modulene for mål og tiltak

✅ trekke virksomheten "oppover i spiralen" – til kontinuerlig forbedring mot grønn omstilling (se illustrasjon til høyre)

_{DETTE INNEHOLDER SKJEMAET FOR INNRAPPORTERING:}

Indikatorer

✅ Ved å fylle ut en rekke forhåndsdefinerte indikatorer, det vil si konkret data eller informasjon, får virksomheten innblikk i flere aktiviteter som påvirker klima og miljø, som for eksempel strømforbruk, drivstofforbruk og avfallsmengder.

✅ Noen av de forhåndsdefinerte indikatorene er obligatoriske å fylle ut, og noen er frivillige. 💡 Ved å fylle ut de frivillige indikatorene får virksomheten en mer komplett oversikt over sin miljøpåvirkning og et mer fullstendig klimaregnskap.

✅ Det er mulig å opprette egne indikatorer for å måle fremgang på andre relevante områder i virksomheten.💡 Ta kontakt med din miljøfyrtårnkonsulent for å få hjelp til dette.

Viktig informasjon

✅ Oppdatert klimaregnskap høsten 2024

Vi oppdaterer Miljøfyrtårns klimaregnskap. Etter endringene er klimaregnskapet i henhold til GHG-protokollen. Dette har vært et ønske fra våre kunder og konsulenter. Oppdateringen vil skje i slutten av oktober og det vil stå en beskjed øverst når du logger deg inn i Miljøfyrtårnportalen.

Bakgrunn: I henhold til GHG-protokollen er rapportering på scope 1 og scope 2 obligatoriske, mens scope 3 er frivillig. Miljøfyrtårns klimaregnskap dekker fortsatt ikke alle kategorier i scope 3, men gir mulighet for å rapportere på de samme scope 3-kategorier som tidligere. Disse kategoriene vil følge GHG-protokollen.

💡De som ønsker å bevare foregående års klimaregnskap i opprinnelig versjon, må laste ned disse senest 25. oktober 2024. Dette er spesielt relevant hvis klimaregnskapet har blitt brukt som dokumentasjon, rapportering eller til å lage klimamål/klimabudsjett.

Trykk her for å lese artikkel om oppdateringen og for hvordan man laster ned foregående års klimaregnskap i opprinnelig versjon.

✅ Rutine for innsamling av data

Virksomheter sertifisert etter nye felleskriterier skal ha en oppdatert skriftlig rutine for fremskaffing av data. Dette skal sikre at data blir fremskaffet effektivt og på samme måte hver gang.

💡 I toppen av innrapporteringsskjemaet finner du veiledning og mal for rutinen, i tillegg til at du kan laste opp filer.

✅ Dette er nytt i klimaregnskapet for 2023

📌 For innrapporteringsåret 2023 vil det være mulig å innrapportere energi i klimaregnskap etter både lokasjonsbasert og markedsbasert metode. Hittil har Miljøfyrtårn bare brukt lokasjonsbasert metode, dvs. at utslippene beregnes basert på hvordan strømmen brukt i Norge har blitt produsert. Forenklet sagt beregnes lokasjonsbaserte utslipp for strømmen slik den kommer ut av stikkontakten. Med markedsbasert metode er det mulig å innrapportere kjøp av opprinnelsesgarantier.

📌 Til virksomheter som bruker bransjekriteriene 'Bank og finans' og 'Forsikring': Frivillig innrapportering av klima- og miljødata for 2023.

📌 Oppdaterte utslippsfaktorer.

Fordeler

✅ Oppfylle krav

Fra og med 1. januar 2023 er det gjort endringer i avfallsforskriften.

Norske bedrifter må nå ha løsninger for å:

sortere på ulike avfallstyper
kunne dokumentere avfallsmengder

💡 Innrapportering i Miljøfyrtårns styringsverktøy gir dokumentasjon på at virksomheten oppfyller de nye kravene i avfallforskriften. Merk at kravene først gjelder for avfall generert i 2023, men ved å skaffe de nødvendige tallene og rapportere på dette i år – vil du allerede oppfylle og ligge i forkant av lovkravene! Les mer om kravene.

✅ Sterk forankring

De nye felleskriteriene legger stor vekt på at miljøarbeidet skal forankres i hele organisasjonen.

💡 Med resultatene fra innrapporteringen kan du enkelt orientere og involvere medarbeidere om det pågående klima- og miljøarbeidet – og gi ledelsen tilgang på nyttig styringsinformasjon.

✅ Åpenhet

Åpenhet rundt virksomheters klima- og miljøarbeid blir stadig viktigere, og er en sentral del av miljøledelse: Alle Miljøfyrtårn-virksomheter skal offentliggjøre informasjon om virksomhetens arbeid på klima, miljø og arbeidsmiljø. Dette sikrer at kunder og interessenter får innsyn i miljøarbeidet og kan gjøre egne vurderinger av det.

💡På virksomhetens startside i Miljøfyrtårnportalen kan du enkelt hente ut en delbar PDF/lenke til virksomhetens resultater, etter at den årlige innrapporteringen er gjennomført.

📌 Les mer om alt som er nytt i klimaregnskapet for 2023

For innrapporteringsåret 2023 vil det være mulig å innrapportere energi i klimaregnskap etter både lokasjonsbasert og markedsbasert metode. Hittil har Miljøfyrtårn bare brukt lokasjonsbasert metode, dvs. at utslippene beregnes basert på hvordan strømmen brukt i Norge har blitt produsert. Forenklet sagt beregnes lokasjonsbaserte utslipp for strømmen slik den kommer ut av stikkontakten. Med markedsbasert metode er det mulig å innrapportere kjøp av opprinnelsesgarantier.

Strøm som det ikke kjøpes opprinnelsesgarantier for vil etter markedsbasert metode regnes som ikke-fornybar, og får dermed en høyere utslippsfaktor. Etter GHG-protokollen skal begge metoder brukes. Mange kunder har derfor etterspurt et klimaregnskap etter begge metoder.

I praksis betyr det at opprinnelsesgarantier kan legges inn i innrapporteringen. Nettsiden for klimaregnskapet vil få to ulike faner, der det er mulig å bytte mellom klimaregnskap basert på lokasjonsbasert metode og klimaregnskap basert etter markedsbasert metode. Velger man pdf eller excel-fil, vil tall med både markedsbasert og lokasjonsbasert metode være synlig. Ved nedlasting av csv-fil, vil filen inneholde tall basert av hvilken fane/metode man har valgt. Markedsbasert metode er tilgjengelig fra innrapporteringsåret 2023 og fremover.

Les mer om opprinnelsesgarantier på nettsidene våre.

Forbehold
Fra årsskiftet synliggjør vi også tydeligere i selve klimaregnskap hvor Miljøfyrtårn sitt klimaregnskap avviker fra GHG-protokollen. Dette vil være synlig både på nettsiden og i PDF-rapporten. På sikt er planen å gjøre Miljøfyrtårns klimaregnskap 100 % i henhold til GHG-protokollen, selv om det innebærer noen faglige kompromisser.

Innrapportering av kategori 15 i Scope 3 for banker og forsikring
Fra årsskiftet vil det være mulig å innrapportere utslipp fra utlånsporteføljen og forsikringer for virksomheter som bruker kriteriesett Bank og finans eller Forsikring. Dette er et innspill som vi fikk fra våre kunder innen bank, finans og forsikring. Kundene vil selv beregne utslipp etter en veileder, som Finans Norge har laget: Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp. Beregnete utslipp kan legges inn i Miljøfyrtårn sitt klimaregnskap.

Oppdaterte utslippsfaktorer
Som hvert år oppdateres de utslippsfaktorene som endrer seg fra år til år. Dette er utslippsfaktorer som baserer seg på strøm, for eksempel kjøring med el-bil eller elektrisk tog, samt fjernvarme og fjernkjøling.

Tips for hovedkontor

For konsern/organisasjoner og kommuner sertifisert etter hovedkontormodellen.

Hvem gjør hva?

✅Start med å fylle ut egne data for hovedkontoret.

✅ Identifiser hvor øvrige data finnes og hvem som skal fylle ut hva:

❔ Skal hovedkontoret fylle ut noen data på vegne av underenhetene? Aktiver funksjonen "importer miljødata" om ønskelig. Kontakt Miljøfyrtårn om du har spørsmål.

❔ Skal underenhetene fylle ut alle data selv?
Sørg for at de får hjelpen og veiledningen de trenger for å komme i mål.

✅ Vær tilgjengelig for å kunne gi underenhetene nødvendig veiledning.

✅ Bruk tallene og analysemulighetene i konsernstatistikken aktivt, etter at alle underenheter og hovedkontoret har levert sine rapporter.

💡 Slik oppretter dere skjema for innrapportering:

Hovedkontoret oppretter skjema for innrapportering på siden «Innrapportering», via menyen øverst til høyre i Miljøfyrtårnportalen.
Underenhetene klikker på knappen «Fyll ut skjema for innrapportering», fra sin startside (dashboard) i Miljøfyrtårnportalen.

Hvordan fylle ut data?

💡 Slik veileder du de underliggende enhetene med å fylle ut rapporten

💡 Slik fyller du inn data på vegne av underenhetene (import av data)

💡 Slik får du oversikt over data fra underenhetene (eksport av data)

💡 Slik setter du egen ID på virksomheter (import/eksport av data)

💡 Slik finner du statistikken

💡 Slik bruker du statistikken

Spørsmål og svar

Frist, utfylling og hjelp

Kan jeg få utsettelse på leveringfristen?

Hvilken periode gjelder rapporten for?

Jeg har ikke fylt ut fjorårets rapport ennå – må jeg fylle ut begge rapporter før leveringsfristen?

Virksomheten sorterer ikke avfall i henhold til indikatorene – hvordan rapporter jeg?

Hva kan jeg bruke klima- og miljødataene til?

Hva er mitt brukernavn/passord til Miljøfyrtårnportalen?

Kan jeg få hjelp til innrapporteringen?

Hvordan skal jeg rapportere på antall flyreiser?

Hvor finner jeg den tidligere handlingsplanen?

Må jeg laste opp rutine for datainnsamling i innrapporteringsskjema?

Hvordan skal jeg rapportere på avfall og drivstofforbruk for båter (rederier)?

Hva er forskjell mellom Miljøfyrtårns klimaregnskap og GHG-protokollen?

GHG-protokollen deler utslippene inn i Scope 1, Scope 2 og Scope 3:

Scope 1 omfatter de direkte utslippene fra virksomheten, som virksomheten har kontroll på. Dette er for eksempel utslipp fra virksomhetens egne biler og maskiner, og prosessutslipp fra virksomhetens aktiviteter.
Scope 2 omfatter indirekte utslipp gjennom innkjøpt energi. Det kan være fjernvarme, strøm og liknende.
Scope 3 omfatter alle andre indirekte utslipp. Det omfatter utslipp fra varer og tjenester virksomheten kjøper inn fra andre, som tjenestereiser, avfallsbehandling, andre innkjøpte varer og tjenester, og ansatte reiser til og fra jobb. Det omfatter også varer og tjenester virksomheten leverer, som energi som brukes i bruk av et produkt, sluttbehandling av et produkt og investeringer. Scope 3 er i henhold til GHG-protokollen frivillig å rapportere på, men de fleste virksomheter vil ha mest utslipp i denne kategorien.

Miljøfyrtårns klimaregnskap legger til rette for at alle virksomheter kan rapportere sine utslipp i Scope 1 og Scope 2, og deler av Scope 3. I Scope 3 kan virksomheter rapportere tjenestereiser, avfallsbehandling, frakt av varer og tjenester, samt ansattes reiser til og fra jobb.

Slik avviker Miljøfyrtårns klimaregnskap seg fra GHG-protokollen:

Utslipp fra virksomhetens biler og maskiner skal i henhold til GHG-protokollen fordeles mellom direkte utslipp i Scope 1 og produksjonsutslipp i Scope 3. Miljøfyrtårn har valgt å synliggjøre alle utslipp i Scope 1.
På enkelte utslippsfaktorer har valgt Miljøfyrtårn valgt å avvike fra GHG-protokollen fordi vi mener det vil gi et faglig mer korrekt resultat for våre virksomheter i Norge.
I henhold til GHG-protokollen skal biogent CO2 synliggjøres separat fra øvrige klimagassutslipp i klimaregnskapet. Dette er ikke teknisk mulig per dags dato i Miljøfyrtårns klimaregnskap.

Dokumentasjon av alle utslippsfaktorer finnes i Miljøfyrtårnportalen eller kan sendes på etterspørsel til [email protected].

Hvorfor vises ikke oppdaterte tall for klimaregnskapet i forhåndsvisningen av rapporten før den er innlevert?

Hvilken endringer er gjort på rapportering og veiledning av matsvinn (noen bransjer)?

Hvor er mål og tiltak i handlingsplanen flyttet?

Hvordan oppdateres nye utslippsfaktorer (klimaregnskapet)?

Hvorfor beregnes klimagassutslippet fra strømforbruk på to ulike måter?

Hvorfor er indikatorer for vannforbruk endret og for papirforbruk avpublisert?

Hva innebærer oppdateringen av Miljøfyrtårns klimaregnskap i oktober/november 2024?

Vi oppdaterer Miljøfyrtårns klimaregnskap. Etter endringene er klimaregnskapet i henhold til GHG-protokollen, som er en standard for klimaregnskap for virksomheter. Dette har vært et ønske fra kunder og konsulenter. Oppdateringen vil skje i månedsskiftet oktober/november. Du finner tentativ dato øverst i Miljøfyrtårnportalen.

I henhold til GHG-protokollen er rapportering på scope 1 og scope 2 obligatorisk, mens scope 3 er frivillig. Miljøfyrtårns klimaregnskap dekker fortsatt ikke alle kategorier i scope 3, men gir mulighet for å rapportere på de samme scope 3-kategorier som tidligere. Disse kategoriene vil følge GHG-protokollen.

For å være i henhold til GHG-protokollen gjør vi endringer i beregningsmetodikk og utslippsfaktorer. Metodikken vil endres med tilbakevirkende kraft, slik at alle klimaregnskap fra tidligere rapporteringsår kan sammenliknes med nye klimaregnskap.

De som ønsker å bevare foregående års klimaregnskap i opprinnelig versjon, må laste ned disse senest 25. oktober.

Det gjør du ved å laste ned klimaregnskapet som PDF eller Excel-fil fra klimaregnskapssiden i Miljøfyrtårnportalen. Diagrammer fra klimaregnskapet er også synlig i rapporten på siden Resultat og Statistikk, gjennom diagrammene "Totalt klimagassutslipp" og "Klimagassutslipp fra flyreiser". Du lagrer tidligere versjoner av diagrammene ved å laste ned den nyeste rapporten fra resultat og statistikk-siden som PDF. (Delelenke-rapporten kan man ikke lagre, den blir automatisk oppdatert). Dette er spesielt relevant hvis klimaregnskapet har blitt brukt som dokumentasjon, rapportering eller til å lage klimamål/klimabudsjett.

Vi gjør følgende endringer i beregningsmetodikk og utslippsfaktorer for å være i henhold til GHG-protokollen:

Frem til nå har utslipp av biogent CO2 blitt rapportert som del av det totale klimagassutslippet SAMMEN MED alle andre klimagasser. GHG-protokollen sier at biogent CO2 skal holdes utenfor scopene. Utslipp av biogent CO2 blir derfor skilt ut fra fossilt CO2 og rapporteres utenfor scopene. Grafen som viser totalt klimagassutslipp kommer ikke til å inkludere biogent CO2. Det vil føre til at en virksomhet med høyt forbruk av for eksempel biobrensel, får lavere tall i diagrammet "klimagassutslipp totalt".
Utslipp fra avfallsforbrenning i fjernvarmeanlegg har i Miljøfyrtårns klimaregnskap vært delt mellom avfallsprodusent og fjernvarmekonsument. I følge GHG-protokollen skal alt utslipp fra avfallsforbrenning i fjernvarmeanlegg tildeles fjernvarmekonsument. Virksomheter som bruker fjernvarme, vil derfor oppleve en økning i CO2-utslipp fra fjernvarmen. Virksomheter som har levert restavfall kan forvente en reduksjon i CO2-utslipp fra dette.
Fram til nå har flere indirekte utslipp vært inkludert i utslippskilder i scope 1 og 2 i Miljøfyrtårns klimaregnskap. For eksempel har direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff blitt plassert i scope 1, men også indirekte utslipp fra produksjon og transport av drivstoff. For å følge GHG-protokollen blir de indirekte utslippene flyttet til scope 3. Dette vil ikke medføre noen endring i beregnede klimagassutslipp fra virksomheten.
Vi ønsker også å være mer åpne om utslippsfaktorene i Miljøfyrtårns klimaregnskap. Vi har ikke anledning til å dele utslippsfaktorene fra Asplan Viak eksternt. Derfor erstatter vi enkelte av utslippsfaktorene fra Asplan Viak med åpne tilgjengelige faktorer fra NVE og DEFRA. Disse utslippsfaktorene er offentlig tilgjengelige og har god kvalitet. I forbindelse med overgang til nye faktorer, vil elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling ha utslippsfaktorer basert på data fra de enkelte år. Disse har tidligere blitt beregnet som et gjennomsnitt over de fem siste årene. Endringen i faktorer vil medføre endringer i beregnede utslipp.

Vi gir mer detaljert informasjon om endringer i utslippsfaktorer og metode når oppdateringene er gjennomført. Oppdateringene gjøres i metodedokumentet og utslippsfaktordokumentet på klimaregnskapssiden i Miljøfyrtårnportalen.

Merk at ingen data i innrapporteringsskjema blir endret eller slettet. Det er kun metodikk og utslippsfaktorer for klimaregnskapet som oppdateres. Veiledningssiden for rapportering vil bli oppdatert med nye spørsmål og svar ved behov.

Lurer du på noe annet?

Kontakt oss:
38 00 80 60 // [email protected]

Kom i gang med innrapporteringen:

Logg inn i Miljøfyrtårnportalen