Det er obligatorisk å rapportere inn vesentlige tiltak om miljø og arbeidsmiljø som virksomheten har gjort det siste året. Disse vesentlige tiltakene rapporteres i kommentarfeltet til det bærekraftstemaet som passer best. Men, det er ikke alle bærekraftstemaene som er like relevante for alle virksomheter, så det vil være vanlig å ikke skrive inn noen tiltak i flere av de nye bærekraftstemaene. Dette gjelder spesielt bærekraftstemaene «Arbeidsforhold i verdikjeden», «Berørte lokalsamfunn», «Kunder og sluttbrukere», «Vann», «Forurensning» og «Naturmangfold og arealbruk». 

Alle tallindikatorer er i utgangspunktet obligatoriske, med mindre det står noe annet (det står «(frivillig)» i parentes eller man spørres om man ønsker å rapportere på noe). Men det er foreløpig veldig få indikatorer i de nye bærekrafttemaene, så de fleste trenger ikke rapportere noen tall i disse bærekraftstemaene. 

Gjennomførte tiltak rapporteres i kommentarfeltet som ligger nederst i hvert bærekraftstema. Så i kommentarfeltet for bærekrafttemaet "klimagassutslipp" så registrere man eventuelle tiltak man har gjort for transport, energi og andre tiltak relatert til klimagassutslipp.  

Mål og tiltak i handlingsplanen er flyttet fra innrapporteringskjemaet. Du får nå tilgang til de nye modulene for mål og tiltak via virksomhetens startside i Miljøfyrtårnporten. 

💡 Modulen for tiltak er frivillig å ta i bruk, men kan være et nyttig verktøy for å planlegge og følge opp alle virksomhetens tiltak og aktiviteter – året rundt.

💡 Modulen for mål er fremdeles under utvikling, men gir deg allerede nå mulighet til å legge inn kvalitative og kvantitative mål – og få en visuell oversikt over hvordan din virksomhet presterer i henhold til målene. 

I rapporteringen for 2025 vises kun bærekraftstemaer og indikatorer som er relevante for virksomheten og bransjen. Bærekraftstemaer som virksomheten ikke har indikatorer på, vises derfor ikke lenger. Dette gjelder temaområder som enten kun har bransjespesifikke indikatorer eller ingen indikatorer i det hele tatt.

Fra 01.01.23 ble rapporteringen og veiledningen på matsvinn litt tydeligere, og grafene ble oppdatert. 

💡 Les mer om endringene her. 

Tidligere fantes det kun én indikator for kjøregodtgjørelse, denne skulle brukes uavhengig av hvor stor andel elbiler/fossilbiler som har blitt brukt i virksomhetens kjøregodtgjørelser. Etter ønske fra mange kunder er det nå mulig å rapportere på to ulike indikatorer for kjøregodtgjørelse for bruk av elbiler og kjøregodtgjørelse for bruk av fossilbiler. Hvis deres virksomhet ikke kan eller ønsker å skille på elbiler og fossilbiler i deres data for kjøregodtgjørelse, så brukes indikatoren «Kjøregodtgjørelse, elbil/fossilbil».  

Nå viser klimaregnskapet to ulike resultater for strømforbruket.

💡Fram til 2023 har Miljøfyrtårn beregnet klimagassutslipp fra forbruk av elektrisitet kun med lokasjonsbasert metode. Lokasjonsbasert metode er basert på utslippet fra all strømmen som er forbrukt i Norge. Dette er også den metoden Miljøfyrtårn mener gir best representasjon av faktiske bidrag til klimagassutslipp fra elektrisitet. For også å tilby beregning iht. GHG-protokollen, som i større og større grad regnes som en anerkjent standard for klimaregnskap for virksomheter, så beregnes klimagassutslippet fra strømforbruk med markedsbasert metode i tillegg. Den markedsbaserte metoden er bygd rundt prinsippet om at det gjennom EU-regelverk er politisk vedtatt at man kan kjøpe opprinnelsesgarantier for strømmen man kjøper, for å kunne påstå at denne faktisk er fornybar. Denne funksjonaliteten er tilgjengelig fra starten av 2024, og vil gjelde for innrapporteringsskjemaet for 2023 (med mindre innrapporteringen for 2023 ble innlevert før jul i 2023). For mer informasjon se overskriften «Dette er nytt i klimaregnskapet for 2023» lengre oppe på denne siden, nettsidene våre (https://www.miljofyrtarn.no/om-styringsverktoy/klimaregnskap/) og metodedokumentet for klimaregnskapet i miljøfyrtårnportalen. 

Ta utgangspunkt i vannregningen deres, og bruk de estimerte tallene som er oppgitt på den. Hvis vannregningen er felles for flere virksomheter i samme bygg, må dere regne ut hvor mye av vannforbruket som hører til dere. Bruk kommentarfeltet til å forklare hvordan dere har kommet frem til tallene. 

Virksomheter med aktiviteter som medfører høyt vannforbruk anbefales å installere en egen vannmåler, for å få oversikt over nøyaktig forbruk.

For mer informasjon om Miljøfyrtårns oppdatering av klimaregnskapet, les mer her: Oppdatert klimaregnskap

I henhold til GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) skal biogent CO2 rapporteres separat fra fossilt CO2 i klimaregnskapet.

Biogent CO2 stammer fra biologiske kilder, i motsetning til fossilt CO2 som kommer fra forbrenning av fossile brensler som kull, olje og naturgass. Når planter vokser, tar de opp CO2 fra atmosfæren. Når plantene blir brent eller nedbrutt, frigjøres CO2 igjen. Dette kalles biogent CO2. Siden det er i hovedsak det samme CO2 som ble tatt opp av plantene mens de vokste, kan biogent CO2 betraktes som CO2-nøytralt, som en del av karbonkretsløpet i naturen. Hugging og brenning av et tre bidrar ikke nødvendigvis til økte CO2-nivåer i atmosfæren over tid, men det bidrar med økte CO2-nivåer i atmosfæren fram til et nytt tre har fått vokse seg like stort på samme sted. Så hvis biomassen fornyes i samme takt som den brukes, er dette CO2-nøytralt. Utslipp av biogent CO2 er derimot ikke nødvendigvis klimanøytralt, siden CO2-et har en oppvarmingseffekt imens plantene vokser tilbake. Biogent CO2 er gjenstand for mye diskusjon, og hvorvidt forbrenning av biogent CO2 er bærekraftig eller ikke er avhengig av mange faktorer. Blant annet hvor raskt biomassen fornyes, om uttak av biomassen medfører ødeleggelse av regnskog eller annen natur, om det medfører utslipp av kjemikalier, osv.

Fossilt CO2 vil derimot ikke tas opp i det samme kretsløpet. Disse brenslene har ligget lagret i jordskorpen i millioner av år, og forbrenningen av dem tilfører "nytt" CO2 til atmosfæren, noe som bidrar til økt drivhuseffekt og tilhørende klimaendringer. Ved å skille ut biogent CO2 i et klimaregnskap får man altså mer innsikt i en virksomhets klimafotavtrykk og kildene til utslippet.

Et eksempel: Når avfall brennes og blir til fjernvarme, vil utslipp av fossilt CO2, metan og andre klimagasser fra avfallsforbrenningen bli inkludert i scope 2 i klimaregnskapet (dette utslippet kommer i stor grad fra brenning av plast), mens det biogene utslippet (som i stor grad kommer fra matavfall, papp, papir og treverk) vil bli rapportert utenfor scopene som biogent CO2.

For virksomheter som setter seg mål for reduksjon i klimagassutslipp, så er det valgfritt om man vil inkludere biogent CO2 i beregningen sin i henhold til GHG-protokollen. Man kan altså basere totalberegningen på kun scope 1, 2 og 3 hvis man ønsker det, eller man kan inkludere scope 1, 2, 3 og biogent CO2 i totalberegningen. Miljøfyrtårn anbefaler å inkludere biogent CO2 i sin beregning av totalt klimagassutslipp, i tillegg til klimagassutslipp fra scope 1, 2 og 3.

Antall kjørte kilometer rapporteres for hele bilparken og viser samlet transportaktivitet. Kilometer brukes ikke til å beregne utslipp, utslipp beregnes kun fra faktisk energibruk (liter drivstoff og kWh ekstern lading). Lading som skjer hjemme eller på virksomhetens egne lokaler rapporteres under Energi, ikke under kjøretøy. Derfor vil kilometer og energibruk ikke alltid samsvare, noe som er forventet og i tråd med GHG-protokollen.