Har du helt spesielle grunner for å be om utsettelse, må du søke om dette ved sende en e-post til: [email protected].

Angi årsak til hvorfor du trenger utsettelse, og når du forventer å kunne ferdigstille innrapporteringen.

Fristen for innrapportering er 1. april hvert år.

Du rapporterer alltid for fjoråret. For eksempel: Innen 1. april 2023 skal du ha levert rapport for 2022.

Har du helt spesielle grunner for å be om utsettelse, må du søke om dette ved å kontakte oss. Angi årsak til hvorfor du trenger utsettelse, og når du forventer å kunne ferdigstille skjemaet for innrapportering.

Fjorårets rapport bør du levere så raskt som mulig. Årets rapport må du fylle ut før leveringsfristen 1. april.

Vi minner om at årlig innrapportering er en del av sertifiseringsgrunnlaget for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter.

Her er noen eksempler:

For avfallskategorien «Papir, papp og kartong», kan virksomheter nå rapportere på flere detaljerte fraksjoner. Noen virksomheter sorterer i henhold til denne typen detaljnivå, andre ikke. Dersom du for eksempel er en kontorbedrift som ikke har detaljsortering av papir, papp og kartong, kan du velge samlekategorien «blandet papp og papir», og la være å huke av for og rapportere på de fraksjonene som ikke er aktuelle for deg.

Det samme gjelder for de andre kategoriene, for eksempel glass. Dersom du ikke har egen sortering på vindusglass, laminert glass eller pryd og bruksglass, huker du bare av for «blandet glass».

TIPS: Les forklaringene i hjelpetekstene i selve rapporten, og se veiledningsvideoen som viser hvordan du fyller ut rapporten.

Har du glemt passordet ditt?

Da anbefaler vi at du bruker “Glemt passord”-funksjonen på innloggingssiden til Miljøfyrtårnportalen. 

Brukernavn er vanligvis e-postadressen din. Dersom dette ikke fungerer, vennligst send oss en e-post eller ring 38 00 80 60.

Se informasjon og veiledningsvideoer her på denne siden om hvordan du fyller ut skjema for innrapportering.

Du kan også benytte deg av rådgivning fra en miljøfyrtårnkonsulent.

Flyreiser telles per vei. Det vil si at en tur-retur-reise telles som to reiser.

Mellomlandinger skal ikke rapporteres. For eksempel vil en flyreise fra Norge til USA via Amsterdam tur-retur telles som to flyreiser til verden.

Mål og tiltak i handlingsplanen er flyttet fra innrapporteringskjemaet. Du får nå tilgang til de nye modulene for mål og tiltak via virksomhetens startside i Miljøfyrtårnporten. 

💡 Modulen for tiltak er frivillig å ta i bruk, men kan være et nyttig verktøy for å planlegge og følge opp alle virksomhetens tiltak og aktiviteter – året rundt.

💡 Modulen for mål er fremdeles under utvikling, men gir deg allerede nå mulighet til å legge inn kvalitative og kvantitative mål – og få en visuell oversikt over hvordan din virksomhet presterer i henhold til målene. 

Rutinen for datainnsamling skal sikre at data fremskaffes effektivt og på samme måte hver gang. Virksomheter som er sertifisert etter "Felleskriterier, statlig og privat" (som ble lansert juni 2022) skal ha en rutine for datainnsamling.

Rutinen kan lastes opp i toppen av innrapporteringsskjema under "Rutiner for innsamling av data".

Merk at dette er frivillig for alle virksomheter som er sertifisert med "Felleskriterier (2016)", frem til resertifisering på de nye felleskriteriene.

Det er gjort noen endringer i innrapporteringen for 2022, for virksomheter sertifisert etter kriteriesettet "Rederi":

Indikatoren «Miljøfarlig avfall» er faset ut

 Det er opprettet en ny avfallsindikator for rederier, som inkluderer Norsk Standard sine avfallsfraksjoner. Indikatoren «Miljøfarlig avfall» som til nå har vært spesifikk for båter, er derfor faset ut.

 Slik rapporterer dere på de nye avfallsfraksjonene:

• Oljeforurenset (filler, papir o.l.) → Oljeforurenset masse (7022)
• Oljeforurenset (vann/sludge) → Oljeemulsjoner, sloppvann (7030)
• Spillolje → Spillolje, refusjonsberettiget (7011) ELLER Spillolje, ikke refusjonsberettiget (7012)
• Annet farlig avfall → Generell farlig avfall (7000)

Indikatoren «Drivstofforbruk for båter» er faset ut

Drivstofforbruket fra båter har hittil ikke blitt inkludert i klimaregnskapet. Den spesifikke indikatoren «Drivstofforbruk for båter» er derfor faset ut. Ved å rapportere på den nye standardindikatoren for drivstofforbruk, vil tallene bli inkludert i klimaregnskapet. Merk at dette kan føre til et mye høyere utslippstall for båtene i rapporten for 2022, sammenlignet med tidligere rapporter.

 Slik rapporterer dere på drivstofforbruk:

• MGO (marin gassolje) → Diesel (andre fartøy og motorredskaper)
• Elektrisitet → Elektrisitet (andre fartøy og motorredskaper)
• LNG   → Propan (LPG (andre fartøy og motorredskaper)

Rapportering av sykefravær

Indikatoren «Sykefravær» var ikke tilgjengelig i innrapporteringsskjemaet for 2021, men er nå tilgjengelig for 2022.

 Ta kontakt med Miljøfyrtårn dersom dere ønsker å inkludere sykefraværet i innrapporteringsskjemaet for 2021. Skjemaet må åpnes opp, slik at dere kan føre inn sykefraværet og levere skjemaet på nytt.

GHG-protokollen deler utslippene inn i Scope 1, Scope 2 og Scope 3: 

• Scope 1 omfatter de direkte utslippene fra virksomheten, som virksomheten har kontroll på. Dette er for eksempel utslipp fra virksomhetens egne biler og maskiner, og prosessutslipp fra virksomhetens aktiviteter.
• Scope 2 omfatter indirekte utslipp gjennom innkjøpt energi. Det kan være fjernvarme, strøm og liknende. 
• Scope 3 omfatter alle andre indirekte utslipp. Det omfatter utslipp fra varer og tjenester virksomheten kjøper inn fra andre, som tjenestereiser, avfallsbehandling, andre innkjøpte varer og tjenester, og ansatte reiser til og fra jobb. Det omfatter også varer og tjenester virksomheten leverer, som energi som brukes i bruk av et produkt, sluttbehandling av et produkt og investeringer. Scope 3 er i henhold til GHG-protokollen frivillig å rapportere på, men de fleste virksomheter vil ha mest utslipp i denne kategorien. 

Miljøfyrtårns klimaregnskap legger til rette for at alle virksomheter kan rapportere sine utslipp i Scope 1 og Scope 2, og deler av Scope 3. I Scope 3 kan virksomheter rapportere tjenestereiser, avfallsbehandling, frakt av varer og tjenester, samt ansattes reiser til og fra jobb. 

Slik avviker Miljøfyrtårns klimaregnskap seg fra GHG-protokollen:

• Utslipp fra virksomhetens biler og maskiner skal i henhold til GHG-protokollen fordeles mellom direkte utslipp i Scope 1 og produksjonsutslipp i Scope 3. Miljøfyrtårn har valgt å synliggjøre alle utslipp i Scope 1.
• Etter GHG-protokollen skal klimautslipp i Scope 2 beregnes etter to forskjellige metoder: markedsbasert og lokasjonsbasert. Miljøfyrtårn har valgt den beregningsmetoden vi mener er mest relevant for våre virksomheter, det vil si en lokasjonsbasert tilnærming, som gjenspeiler klimagassutslipp fra strømforbruk i Norge.
• På enkelte utslippsfaktorer har valgt Miljøfyrtårn valgt å avvike fra GHG-protokollen fordi vi mener det vil gi et faglig mer korrekt resultat for våre virksomheter i Norge.
  
• I henhold til GHG-protokollen skal biogent CO2 synliggjøres separat fra øvrige klimagassutslipp i klimaregnskapet. Dette er ikke teknisk mulig per dags dato i Miljøfyrtårns klimaregnskap.

Dokumentasjon av alle utslippsfaktorer finnes i Miljøfyrtårnportalen eller kan sendes på etterspørsel til [email protected]. 

Ja, årlig innrapportering er en del av sertifiseringsgrunnlaget og skal leveres innen 1. april hvert år. Dette gjelder også for 2022 på tross av den ekstraordinære situasjonen som har vært. Samtidig har vi forståelse for at dataene for 2022 ikke vil være representative for driften og den grønne utviklingen i mange virksomheter.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2022.

Antall årsverk gjelder alle som har vært tilknyttet virksomheten i 2022. Dersom ansatte har blitt permittert, skal de dermed inkluderes i statistikken over antall årsverk, ettersom de fremdeles har vært tilknyttet virksomheten. Ved oppsigelser skal årsverk utelates.

Du kan gjerne spesifisere i kommentarfeltet hvor mange årsverk som har vært permittert.

Nei, du bør ikke estimere tall ut ifra hvordan du forventer året ville ha sett ut med normal drift.

Tallene du fyller inn skal være den faktiske aktiviteten til din virksomhet, sånn som de har vært i 2022.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2022.

Du rapporterer på den gjeldende aktiviteten som har vært på virksomhetens ordinære driftslokasjoner, f.eks. strømforbruk og oppvarming.

Aktiviteter som har blitt gjort i hjemmet hos de ansatte skal ikke inkluderes i klima- og miljørapporten, dette gjelder f.eks. avfall og strømforbruk.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. Er veiingene f.eks. gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret, så skal disse veiingene kun representere tilsvarende perioder, og ikke perioder med hjemmekontor.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, så skal du bare bruke estimatet for de periodene veiingene er representative for.

F.eks. dersom veiingene er gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret eller en salong/serveringssted holdt åpent, så skal disse tallene kun representere tilsvarende perioder – og ikke perioder med bruk av hjemmekontor eller nedstenging av virksomheten.

Noen virksomheter har i perioder av 2021 måttet stenge ned virksomheten, som for eksempel serveringssteder mfl. For de stengte periodene skal du i rapporteringen inkludere den aktiviteten som fremdeles har vært på virksomhetens lokasjoner, for eksempel strømforbruk og oppvarming.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. For eksempel, om virksomheten gjennomførte veiinger om sommeren når den holdt åpent, men som ellers var stengt i perioder på våren og høsten, skal den bruke disse veiingene som beregningsgrunnlag for periodene virksomheten holdt åpent.

For mange virksomheter har driften i 2022 ikke vært som den pleier, noe som kan gjøre innsamling av data til rapporteringen vanskelig. Her svarer vi på noen av utfordringene knyttet til dette.

I utgangspunktet skal rapporteringen gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig.

• Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt, og det bør da fremgå i kommentarfeltet at datamangel er årsaken til at du ikke har fylt inn tall for denne indikatoren. 
• Manglende data kan også skyldes at det ikke har vært gjennomført aktiviteter i 2022 knyttet til en bestemt indikator. Det betyr at dersom det faktiske forbruket er 0, skal du rapportere “0” eller “nei” avhengig svartypen som påkreves. Dette kan f. eks. være aktuelt om virksomheten ikke har hatt noen flyreiser. 
• Årlig innrapportering er nyttig for å følge med på utvikling av virksomhetens miljøpåvirkninger og effektene av tiltakene. Det er derfor viktig at du vurderer hva som er mest hensiktsmessig å rapportere. Det vil si:
  • I noen situasjoner vil det gi mest mening å rapportere blankt. 
  • I noen situasjoner vil det gi mest mening å gi et realistisk estimat.  
  • Se svar ang. spesifikke eksempler/indikatorer under.

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt. Får du i ettertid mulighet for å innhente aktuelle data, kan du kontakte Miljøfyrtårn for å be om at innrapporteringsskjemaet låses opp, slik at du kan fylle ut disse tallene.

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Dersom forbruket her er 0 (eller lavt), rapporterer du dette. Du kan gjerne skrive en forklaring i kommentarfeltet på hvor mye av matserveringen som var redusert i 2022.

For mange virksomheter har 2022 vært et krevende år, der driften har vært betydelig annerledes enn vanlig, og mange av de vanlige aktivitetene i virksomheten har endret seg eller ikke vært mulig å gjennomføre.

Fra et klima- og miljøperspektiv kan vi likevel ta med oss en del verdifull lærdom videre, når vi forhåpentligvis snart får tilbake en mer normal hverdag. Et eksempel på dette kan være økt bruk av digitale møter og samlinger fremfor å reise.

Selv om rapporten for 2022 ikke representerer virksomhetens vanlige drift, så kan du likevel bruke tallgrunnlaget til å identifisere hvor stor effekt de endrede aktivitetene har hatt på virksomhetens klima- og miljøpåvirkninger. Vi oppfordrer deg derfor til å dykke ned i resultatene for å finne ut:

• Hva har endret seg? 
• Er det noen av endringene som har gitt en positiv miljøeffekt? 
• Er det noen av endringene som har gitt en negativ miljøeffekt? 
• Er det noen av endringene, med positiv miljøeffekt, som bør videreføres? 

Her er noen eksempler:

Som følge av reiserestriksjoner har mange virksomheter vært nødt til å øke bruken av digitale møter som erstatning for fysiske møter. Dette har redusert reisebehovet, og nasjonalt og internasjonalt har vi sett en stor reduksjon i flytrafikken, noe som er svært bra sett fra et klimaperspektiv. Mange virksomheter har blant annet måttet etablere rutiner for digitale møter, endre praksis for kundemøter, sikre datasikkerheten ved hjemmekontor osv. Disse omstillingene har lagt et godt grunnlag som muliggjør og senker terskelen for å gjennomføre digitale møter også i fremtiden – slik at man kan redusere jobbreiser.

Noen barnehager har opplevd redusert matavfall som følge av smitteverntiltak knyttet til matpakke og at rester tas med hjem (forhåpentligvis spises restene hjemme). Er dette en praksis som kan videreføres når normal matservering er gjenetablert – kan det lages ordninger for at overskuddsmaten nyttiggjøres?